Gebyrer for overvann: Kostnader for regnvann
Regnvannsgebyret er en avgift som mange tyske kommuner krever inn for å dekke kostnadene ved håndtering av regnvann. Regnvann som faller på asfalterte eller bebygde områder, regnes vanligvis som avløpsvann og må håndteres av de lokale myndighetene. Regnvannsgebyret er basert på størrelsen på det asfalterte eller bebygde området og mengden nedbør som faller på dette området.
I Tyskland faller det i gjennomsnitt mellom 600 og 1500 millimeter nedbør per år (per 2023). Siden det er kostnader forbundet med å håndtere regnvann, er regnvannsgebyrer en måte for lokale myndigheter å overføre disse kostnadene til eiendomseiere som har asfalterte eller bebygde områder.
Hvem skal betale overvannsgebyr?
Gebyr for overvann påløper som hovedregel for alle eiendomseiere som har asfalterte eller bebygde arealer som det kan renne overvann fra. Dette gjelder både privatpersoner, bedrifter og kommuner eller lokale myndigheter. Kostnadene for avledning av regnvann påløper som hovedregel for alle som er tilknyttet det offentlige avløpsnettet.
Dette gebyret belastes som en del av avløpsgebyret og er vanligvis inkludert i fakturaen for serviceavgifter for utleieleiligheter. Gebyrene må vanligvis betales hver sjette måned eller årlig, avhengig av regelverket i den respektive kommunen.
Det finnes nesten ingen unntak for regnvannsgebyret. Alle eiendommer med asfaltert eller bebygd areal som drenerer regnvann, må betale gebyret. Det finnes imidlertid måter å redusere eller unngå avgiften på, for eksempel ved å installere systemer for utnyttelse av regnvann, fordrøyningssisterner eller ved å bruke infiltrasjonssystemer. I noen byer og kommuner finnes det også programmer som gir insentiver til å gjennomføre tiltak for å redusere nedbørsmengden.
Hvor høye er avgiftene for nedbør?
Størrelsen på regnvannsgebyret avhenger først og fremst av størrelsen på de tette overflatene på en eiendom som regnvannet kan renne av fra. Jo større de asfalterte eller bebygde arealene er, desto mer regnvann renner av, og desto høyere blir kostnadene for avløp. Gebyret fastsettes som regel av den ansvarlige kommunen eller det lokale vann- og avløpsforbundet og kan variere fra region til region og fra kommune til kommune.
En annen faktor som påvirker størrelsen på regnvannsgebyret, er nedbørsmengden i den aktuelle regionen. Jo mer nedbør det er, desto høyere er som regel kostnadene for håndtering av regnvann.
Kostnadene for vann og avløp kan variere fra region til region og avhenger også av kommunens størrelse, infrastrukturen og de spesifikke takstene. Regnvannsgebyret er vanligvis en del av avløpsgebyret og inngår som en del av fakturaen for leietakere.
Hvordan beregnes avgiftene for regnvann?
Gebyret beregnes vanligvis ut fra størrelsen på de tette overflatene.
For å gjøre dette må størrelsen på de tette eller bebygde areal ene på en eiendom bestemmes. De fleste tyske kommuner gjennomfører komplekse undersøkelser for dette formålet, ofte ved hjelp av flyfoto. De respektive eiendomsarealene blir vurdert etter type og tetthet av tetting. På denne måten har kommunene skapt et presist og i stor grad rettferdig grunnlag for å beregne fordelingen av nedbørsavgiftene.
Spar på utfellingsgebyrene: Slik gjør du det
Nedenfor har vi listet opp noen alternativer, kanskje finnes det en variant som gjør at du kan spare på fellingsgebyrene i fremtiden.
1. Samle opp regn
En måte å spare på regnvannsgebyret på er å samle opp og bruke regnvann på egen eiendom. Det finnes ulike metoder for å gjøre dette, for eksempel ved å installere regnvannstanker som regntønner eller underjordiske sisterner. Disse kan samle og lagre regnvann slik at det senere kan brukes til vanning av planter, rengjøring eller som bruksvann. Størrelsen på sisternen eller regnvannstanken avhenger av størrelsen på eiendommen og den forventede regnvannsmengden. For en enebolig som bruker regnvann til toalettspyling og hagevanning, anbefaler vi å installere en sisterne med en kapasitet på minst 5 000 liter som en grov veiledning.
Ved å bruke regnvann sparer man ikke bare regnvannsavgiften, men også drikkevann og dermed kostnader til vannforsyningen.
2. La regnvann sive ned i hagen
En annen måte å spare på regnvannsgebyret på er å la regnvannet sive ned i hagen. Da ledes ikke regnvannet til avløpssystemet, men siver ned på tomten. Fordelen med dette er at vannet ledes ned i grunnen og dermed bidrar til grunnvannsfornyelse.
Det finnes ulike muligheter for å la regnvannet sive inn i hagen. En mulighet er å lage et infiltrasjonsbasseng eller en fordypning som vannet renner ned i når det regner. Derfra siver det gradvis ned i bakken. I tillegg bør man sørge for at asfalterte flater er konstruert på en slik måte at de absorberer vann på en gjennomtrengelig måte og lar det sive bort.
Størrelsen på infiltrasjonsarealene avhenger av ulike faktorer:
- jordsmonnets beskaffenhet,
- størrelsen på eiendommen og
- forventet regnvannsmengde.
Man må imidlertid sørge for at infiltrasjonsgrøften ligger langt nok unna bygninger. Dette sikrer at infiltrasjonen av regnvann ikke forårsaker skade på bygninger eller området rundt, og at eventuelle forskrifter fra kommunen eller byen overholdes.
Hva er forseglede overflater?
Forseglede overflater er overflater som ikke eller bare delvis er gjennomtrengelige for regnvann eller andre væsker. Det betyr at vannet ikke eller bare i svært begrenset grad kan sive ned i grunnen, men renner av på overflaten.
Typiske eksempler på tette flater er asfalterte eller støpte veier og plasser, bygninger med store takflater, parkeringsplasser, terrasser og fortau. Asfalterte innkjørsler eller garasjeinnkjørsler regnes også som tette flater.
Tette flater har ofte en negativ innvirkning på grunnvannet og miljøet, ettersom regnvann ikke kan sive ned i grunnen og dermed ikke bidrar til grunnvannsfornyelsen. I stedet renner regnvannet av overfladisk og kan absorbere forurensende stoffer fra omgivelsene, som deretter havner i vannmassene. Derfor anbefales det ofte at tette flater brytes opp eller gjøres mer gjennomtrengelige, slik at regnvannet kan sive ned i grunnen.
Er regnvannsgebyret fradragsberettiget?
Regnvannsgebyr er som regel ikke fradragsberettiget, ettersom det er en kommunal avgift. Det er heller ingen skatt på regnvann i Tyskland.
Kostnadene ved å installere systemer for utnyttelse av regnvann kan imidlertid i noen tilfeller være fradragsberettiget. Dette er imidlertid et investeringstiltak som vanligvis ikke er direkte relatert til regnvannsavgift.
Det anbefales imidlertid å rådføre seg med en skatterådgiver hvis du har spørsmål om fradragsrett for kostnader, da dette avhenger av individuelle forhold og ikke kan sies generelt.